Dagbladet avslørte for få år siden hvordan bakmennene i Quartfestivalen hentet ut midler fra festivalen ved at viktige inntektskilder (jeg mener å huske at dette gjaldt sponsorinntekter og/eller ølsalg) var plassert i aksjeselskaper utenfor stiftelsen. Dette var kun en av mange typer transaksjoner mellom selskaper som bakmennene eide og festivalstiftelsen.

Rykter har tidligere hevdet at stiftelsen Molde International Jazz Festival betalte overpris for leie av (teknisk) utstyr fra selskaper drevet av personer i eller nært knyttet til festivalen. Meg bekjent har disse ryktene aldri blitt bekreftet offentlig, og jeg har ikke belegg for å hevde at det er hold i dem. Men slike transaksjoner ville også være en måte å tappe en festival for midler på.

Årsaken til at jeg nevner disse casene er at det for tiden florerer rykter om lignende forhold knyttet til Hovefestivalen; festivalen betaler visstnok vesentlig overpris for kjøp eller leie av varer og tjenester som for eksempel gjerder. Jeg har tidligere hørt mange rykter om Hovefestivalen som senere har vist seg å ikke stemme. Dette ryktet kan godt være av samme kaliber.

Slik jeg kjenner denne bransjen vil jeg imidlertid ikke bli det minste overrasket om det stemmer. Felles for alle disse festivalene er at de har mottatt store beløp i offentlig støtte. Jeg ønsker her å fokusere på det moralske aspektet ved at festivaler tappes for midler. Underskudd brukes for å ”tvinge” lokale myndigheter til å spytte inn mer av fellesskapets midler, og moderate resultater er gjerne en betingelse for fortsatt støtte fra nasjonale støtteordninger. Samtidig hover eiere inn penger selv om festivalen tilsynelatende går dårlig.

Jeg håper at gravende journalister også gransker andre festivaler enn Quart. Ingenting er bedre enn at ryktene gjengitt ovenfor viste seg å være feil, og at det ikke forekommer tilsnikelse av offentlige midler på falskt grunnlag.