TUR

Live Nation

Hva har
• artistene U2, Madonna, The Hives og Lykke Li
• bookingbyråene Gunnar Eide Concerts, Luger og (tidl.) EMA Telstar
• konsertscenene Wembley Arena og House of Blues
• festivalene Norwegian Wood, Roskilde, Storsjöyran, Rock am Ring og T in the Park

til felles?

Ett svar er at de eies eller representeres av selskapet Live Nation.

Live Nation er et multinasjonalt selskap, notert på New York-børsen. Deres virksomhet dekker omtrent hele verdikjeden innen musikk og underholdning:

• plateselskap
• bookingbyrå
• produksjon av turneer
• konsertscener
• festivaler
• eventbyrå
• promotering av artister, spillesteder og festivaler
• drifting av hjemmesider for artister
• salg av plater og annen merchandise for artister
• søkemotor for konserter
• billettsalg
• radio
• underholdningssider på nettet
• formidler produktplassering, sponsing etc for bedrifter hos artister, spillesteder og festivaler

Både i 2006 og 2007 besøkte ca. 60 millioner mennesker de ca. 25 000 konsertarrangementene som Live Nation stod bak i 18 land. De eier/driver/har rettigheter i over 160 spillesteder, i tillegg til festivalene.

I Norge representeres Live Nation av Gunnar Eide Concerts, og i Sverige av EMA Telstar som nå også har kjøpt Luger og Moondog. Disse aktørene har en dominerende rolle i sine respektive land, særlig når det gjelder mellomstore og store konsertarrangementer.

I Norge har Live Nation for eksempel en finger med i spillet i svært mange av konsertene på Valle Hovin, Oslo Spektrum, Valhall, Bergen Live osv. Auditorium AS (Rockefeller, Sentrum Scene og John Dee) er avhengig av å få artister fra Live Nation.

Sist sommer var jeg på Way Out West i Gøteborg (uten at jeg da visste at også denne festivalen eies av Live Nation). Artistene som spilte der var utelukkende Live Nation-artister. Radioen deres spilte artistene. De har omtrent bukta og begge endene.

Det er mange spørsmål som kan stilles i tilknytning til dette. Ett av dem er frivillighetsperspektivet:

Det er fullstendig uforståelig for meg at folk ønsker å jobbe gratis for et gigantisk børsnotert, monopolsøkende og profittmaksimerende selskap. De får kanskje en billett, eller kanskje de ønsker å gjøre noe for sitt nærmiljø. Men er direkte støtte til storkapitalen arenaen man da velger seg? Jeg håper det iallfall er snakk om indirekte frivillighet; at man stiller opp gjennom et idrettslag eller lignende, som får betalt av festivalen for å yte en tjeneste. Dette er for eksempel tilfelle med kiosksalget på Lerkendal.

En ting er sikkert for min del; neste sommer velger jeg en liten, lokal festival i stedet for de store Live Nation-festivalene. På små festivaler har sikkert kun 10-20 % av artistene (og 80-90 % av honoraret) tilknytning til Live Nation-systemet. Når konsert- og festivalopplevelsen er like god vil jeg heller støtte lokale krefter.

Konsert på japansk

Tilfeldigheter brakte meg nylig til Tokyo. Det er veldig spennende å oppleve en kultur som er så ulik vår. Når jeg først var der var det naturlig å få med seg et par konserter. Kulturforskjellene manifesterer seg også på konsertfronten.

Jeg la oversikten over arenakonserter til side. Radiohead og The Offspring opptrer sikkert på ørten festivaler til sommeren. Det syntes mer spennende å oppleve folk, normer og musikk på konsert med lokale artister på intime scener. Jeg var eneste ikke-japaner i lokalet på begge konsertene jeg fikk med meg.

Den ene kvelden spilte seks japanske metallband på en scene kalt Cyclone - Livehouse Shibuya. Jeg tipper publikumskapasiteten var ca. 150. Lokalet så ut som en liten blackbox, med dypt scenerom. Miksepult for lyd og lys var plassert på et galleri bakerst (omtrent som på Cafe 44 i Stockholm).

En annen kveld så jeg seks japanske pop-/rockband på L.A. Mama; en scene omtalt i en del guidebøker. Der er kapasiteten sikkert 150-200, og scenen er plassert i et hjørne i et kvadratisk rom. Litt som kjelleren på Garage i Bergen, men med ”trappetrinn” i publikumsområdet slik at alle ser.

For all del, mye er likt konsertene her i byen: På scenen står Ampeg basskabinett og Marshall gitarforsterkere. Instrumentene er av samme merke. Musikken er i samme stil. Alderen på band og publikum den samme.

Men det er også klare forskjeller:

• Begge konsertene startet kl. 18.30. Det synes å være vanlig i Tokyo. Vow! Hvorfor i all verden gjør ikke scenene her i landet det samme? Det er jo ingen vits i at en konsert skal starte senere enn kl. 20, iallfall søndag til torsdag.
• Begge konsertene annonserte med at dørene åpnet kl. 18 og konsertstart kl. 18.30. Og vet dere hva? Konsertene startet på annonsert tidspunkt! Når startet en konsert (på andre steder enn Rockfeller et co og kanskje Oslo Spektrum) til oppsatt tid her i landet? Hvorfor holder spillesteder her publikum for narr ved å lyve på tida?
• Vesentlig deler av publikum drakk ikke alkohol på disse konsertene.. og det er jo flott. De drakk mineralvann i stedet. Her ser vi vel kun det på steder som Isak og sikkert Sub scene i Oslo (hvis den finnes fortsatt).
• Folk i Japan rydder faktisk etter seg, om det er glass, emballasje fra snop, reklame e.l. Det burde være en selvfølge, men her i landet kaster folk fra seg hvor som helst. Det ene utestedet hadde forøvrig en panteordning som lignet på den norske festivaler har adoptert; du fikk rabatt på drikke hvis du tok med glasset til baren.
• Alle som betalte seg inn på konsertene fikk forøvrig en tjukk bunke reklame i hånda. Informasjon fra alle bandene som spilte den kvelden, samt reklame fra spillestedet om kommende konserter. Ikke akkurat miljøvennlig, og kanskje ikke så effektiv reklame i utgangspunktet. Men det kan være ok å ha informasjon hvis du hører et ukjent band du liker. (I Norge ville all dette glansede papiret fylt gulvet på konsertstedet, i Japan ble det tatt med hjem eller lagt i raskbøtta.)
• Det var usannsynlig raske sceneskift. Jeg skal ikke si det utgjør en stor forskjell fra Norge, men jeg ble imponert over hvor godt planlagt alt var. Både spillested og band tok ansvar. Seks band ble avviklet på tre timer.

Japan synes å være legemliggjøringen av Tysklandsstereotypien: God og effektiv organisering, og man får den varen man er forespeilet. Momentene ovenfor bygger opp under dette. Men jeg har lyst til å trekke fram en morsom historie som illustrerer grundighet og systematikk: Ett av bandene delte ut spørreskjema til publikum etter sin konsert, hvor de ba publikum vurdere kvaliteten på hver enkelt sang, deres liveopptreden, forslag til forbedringer osv. (Jeg skjønte ikke mye av spørreskjemaet, men spurte bandet selv hva det var.)

Musikken? Et Sigurd Ros-aktig band tok virkelig kaka. Veldig morsomt å se et ukjent/usignet band være så bra. Det er det jeg håper på hver gang jeg ser nye band. Ett annet band lignet faktisk litt på Gåte. Pop/folk ispedd støypartier. Teknisk syntes bandene generelt sett å være veldig bra.

P.S. Jeg må innrømme at jeg mellom to sanger i en kjedelig konsert tok et ”e det du som e Askil Holm?” rop. Det er jo flere år siden sist (må ha vært på en Seidkonsert på Mir eller på en Lambchop-konsert på Rockefeller). Men det var ingen Kurt Wagner som spurte ”is that you Saint Thomas?” Ropet framkalte forsiktig fnising blant publikum. Publikum på popkonserten syntes å være så høflige og beskjedne at de knapt turde klappe etter låtene. Da var det befriende med den sedvanlige headbangingen på metallkonserten.

"Trøndersk" plateselskap

Det finnes en stor mengde trønderske plateselskaper. Karakteristiske trekk for en stor andel er nok at de drives fra kjøkkenbenken, er mer eller mindre sovende, og er lite aktive når det gjelder støttefunksjoner for en utgivelse utover opptrykk av plata og å sende ut noen presseskriv / eksemplarer for anmeldelse.

Trøndersk musikkliv har ofte hatt dyktige utøvere, flere lydstudioer osv. Men det har kanskje vært preget av mangel på infrastruktur for å få musikken ut til folket; dyktige bookingbyråer, plateselskaper osv.

Jeg synes det er morsomt at et av de største plateselskapene i Norge har et sterkt trøndersk preg. MBO Norway AS ble startet i 2004. Det er datterselskap av MBO, det neste største plateselskapet i Danmark. MBO Norway er ennå ikke i nærheten av omsetningen til de største aktørene i Norge (Universal, EMI, Sony og Bonnier), men er likevel i ferd med å vokse seg stor.

Følgende oppslag viser at omsetningen i 2006 var 13 millioner kroner. http://www.purehelp.no/vis.asp?t_page=2&company_name=THE+MUSIC+BUSINESS+ORGANISATION+%28MBO%29+AS&ftknr=5B4B414F4F17464243. Her må vi huske at inntektene ikke kun stammer fra årets utgivelser. Selskapet har liten backkatalog siden det ble startet i 2004, slik at inntekter både fra platesalg og radiospilling ikke har samme potensial som de store selskapene. Men slike inntekter vil sannsynligvis øke vesentlig over noen år.

Det må også forventes at omsetningen var høy i 2007, blant annet på grunn av suksessene med Johnny Logan, Melodi Grand Prix Junior og Celine som vant Melodi Grand Prix Junior.

Selskapet har kun en ansatt, Stein Vanebo. Han har fortid i Norske Gram, bor i Trondheim og har god kjennskap til musikkmiljøet her.

De to første platene som ble utgitt på MBO var Terje Tysland og Stage Dolls. Vanebo sa den gang at det var tilfeldig at de første utgivelsene var trønderske utøvere, jf. http://www.nrk.no/musikk/3587091.html.

Det er mye hummer og kanari på utgivelseslistene: Helmut Lotti, Smokie, Freddy Fender, Olsenbanden jr, John English m.m. Listene over utgivelsene på selskapene de siste årene viser imidlertid at en stor andel av utgivelser av norske artister er trønderske. Man kan si hva man vil om artistene, men det viktige er at det finnes aktører også i Trøndelag som følger med på hva som skjer, som har mange kontakter i media og som har ressurser til å kunne pushe artister. Det er enklere å bli "oppdaget" av et selskap med nær tilknytning til Trøndelag.

Jeg har listet opp noen av de norske utgivelsene her:

Nullskattesnylterne – Instinkt
Samvirkelaget
Hærmættityslandband
Susanne Sundfør
Hans Rotmo og Vømlingan
Malin Reitan
Cecilie – Bæstevænna
Petter Wavold
Ingrid og Erling – Meldalssangen
DDE
Sie Gubba
Karin Park
Skatebård
Terje Tysland
Stage Dolls
Gatas Parlament – Fred, frihet og alt gratis
Diverse Melodi Grand Prix og Melodi Grand Prix junior

You may also donate money directly to the Norwegian TUR bank account 8601.06.50285