Thu, 2008-03-13 23:54 — ibn
Ambisiøse band ønsker profilering i media. Det kommer ikke av seg selv. Iallfall ikke hvis vi legger til ønske om hyppige og korrekt timede oppslag. Utenfor hjembyen er det enda vanskeligere. Med mindre du er en ny Elvis Presley. Det er det få band som er, fra første trommevirvel.
Kulturredaksjonene renner over av tips og pressemeldinger. Band kan nå og da få et lite oppslag, gjerne på ”den lokale kvoten”. Når journalister skal gi tips er gjennomgangsmelodien at band må satse strukturert og målrettet på å bygge relasjoner til utvalgte personer i redaksjonene. Det er gjerne ikke dette utøverne har mest lyst til å gjøre (øl og øving står gjerne høyere oppe på lista). I tillegg holder det ikke å satse på en avis eller ett medium. Man vil nå ut, til andre byer – kanskje helt til hovedstaden – der det er enda flere om benet, og hvor ”den lokale kvoten” er til hinder hvis den finnes.
Det er lettere for plateselskaper osv. som skal fronte mange utgivelser og mange band. De må prioritere å pleie media. Dessuten har de hele tiden nye plater slik at de alltid har en grunn til å holde kontakten med sine kontakter i redaksjonene.
Det siste året har jeg blitt stadig påminnet et annet fenomen: Du kan hyre selskaper til å ”plante” dine saker i media. Det er typisk journalister som jobber i disse selskapene. De skriver ideer til artikler og nye vinklinger på saker, som redaksjonene kan vurdere. Jeg har faktisk også vært borti at slike selskaper omtrent skriver forslag til artikler som media tar inn.
Media selv; deskene, redaksjonene og journalistene vil alltid påstå at de har integritet og aldri tar inn saker eller ideer uforedlet. Men i virkeligheten er ressurssituasjonen i redaksjonene presset, og journalister har dårlig tid. Å bruke tilrettelagte innspill fra slike informanter og hjelpere kan derfor gi raske og lite ressurskrevende oppslag. De ansatte i mediebyråene har ofte selv bakgrunn som journalister. De vet hva journalistene trenger, og de har sine kontaktnett i redaksjonene og blant journalistene. Gambit er ett av mange eksempler på slike mediebyråer.
Det er ikke tilfeldig hvem som kan bruke slike mediebyråer. De mest ressurssterke kan kjøpe seg oppslag i media. En ting er et rockeband. Det blir mye mer skummelt når sterke pressgrupper i samfunnet har ansatte lobbyister som jobber mot politikere og beslutningstakere, og samtidig kan betale for støtte i ”opinionen”.
Gitt den verden vi lever i blir vel ingen overrasket over at slikt skjer. Men det er grunn til å være bevisst det man leser, og hvilke vinklinger som velges.
Når det gjelder rockebandet, kommer man et stykke med å prøve å være utradisjonell i form eller innhold i presseskrivet. Eller å ta en øl med ”journalisten” i Natt og Dag eller Adresseavisen. Det er imidlertid lite klokt å sitte på rumpa og vente på at journalistene skal komme til seg. Om du ikke har vist at du er den nye Elvis.
(Eller lager din egen fanzine.)
