TUR

"Trøndersk" plateselskap

Det finnes en stor mengde trønderske plateselskaper. Karakteristiske trekk for en stor andel er nok at de drives fra kjøkkenbenken, er mer eller mindre sovende, og er lite aktive når det gjelder støttefunksjoner for en utgivelse utover opptrykk av plata og å sende ut noen presseskriv / eksemplarer for anmeldelse.

Trøndersk musikkliv har ofte hatt dyktige utøvere, flere lydstudioer osv. Men det har kanskje vært preget av mangel på infrastruktur for å få musikken ut til folket; dyktige bookingbyråer, plateselskaper osv.

Jeg synes det er morsomt at et av de største plateselskapene i Norge har et sterkt trøndersk preg. MBO Norway AS ble startet i 2004. Det er datterselskap av MBO, det neste største plateselskapet i Danmark. MBO Norway er ennå ikke i nærheten av omsetningen til de største aktørene i Norge (Universal, EMI, Sony og Bonnier), men er likevel i ferd med å vokse seg stor.

Følgende oppslag viser at omsetningen i 2006 var 13 millioner kroner. http://www.purehelp.no/vis.asp?t_page=2&company_name=THE+MUSIC+BUSINESS+ORGANISATION+%28MBO%29+AS&ftknr=5B4B414F4F17464243. Her må vi huske at inntektene ikke kun stammer fra årets utgivelser. Selskapet har liten backkatalog siden det ble startet i 2004, slik at inntekter både fra platesalg og radiospilling ikke har samme potensial som de store selskapene. Men slike inntekter vil sannsynligvis øke vesentlig over noen år.

Det må også forventes at omsetningen var høy i 2007, blant annet på grunn av suksessene med Johnny Logan, Melodi Grand Prix Junior og Celine som vant Melodi Grand Prix Junior.

Selskapet har kun en ansatt, Stein Vanebo. Han har fortid i Norske Gram, bor i Trondheim og har god kjennskap til musikkmiljøet her.

De to første platene som ble utgitt på MBO var Terje Tysland og Stage Dolls. Vanebo sa den gang at det var tilfeldig at de første utgivelsene var trønderske utøvere, jf. http://www.nrk.no/musikk/3587091.html.

Det er mye hummer og kanari på utgivelseslistene: Helmut Lotti, Smokie, Freddy Fender, Olsenbanden jr, John English m.m. Listene over utgivelsene på selskapene de siste årene viser imidlertid at en stor andel av utgivelser av norske artister er trønderske. Man kan si hva man vil om artistene, men det viktige er at det finnes aktører også i Trøndelag som følger med på hva som skjer, som har mange kontakter i media og som har ressurser til å kunne pushe artister. Det er enklere å bli "oppdaget" av et selskap med nær tilknytning til Trøndelag.

Jeg har listet opp noen av de norske utgivelsene her:

Nullskattesnylterne – Instinkt
Samvirkelaget
Hærmættityslandband
Susanne Sundfør
Hans Rotmo og Vømlingan
Malin Reitan
Cecilie – Bæstevænna
Petter Wavold
Ingrid og Erling – Meldalssangen
DDE
Sie Gubba
Karin Park
Skatebård
Terje Tysland
Stage Dolls
Gatas Parlament – Fred, frihet og alt gratis
Diverse Melodi Grand Prix og Melodi Grand Prix junior

Credo

Jeg har aldri vært på konsert på Credo. Det har blitt med tanken et par ganger. Denne uka ville tilfeldighetene det slik at jeg så Steve Wynn i Oslo i stedet for min planlagte publikumsdebut i Ørjaveita.

Jeg synes Credo begynner å bli et godt supplement til byens konsertscene. (Mulig det har vært det en stund for alt jeg vet... er nyinnflyttet til byen.) Steve Wynn er egentlig en kanonartist. En lang, lang rekke av flotte sanger. Dyktig musiker. Det programmet som Credo nå har offentliggjort tyder på at det blir mange fine stunder i løpet av våren. Se programmet på www.restaurantcredo.no.

Bra at vi har flere oppegående scener, og ikke minst scener med ulik profil. Jeg tviler sterkt på at Credo kan tjene penger på å ha disse konsertene. Det gjør det enda viktigere at vi møter opp når det er noe vi liker.

Presseoppslag

Ambisiøse band ønsker profilering i media. Det kommer ikke av seg selv. Iallfall ikke hvis vi legger til ønske om hyppige og korrekt timede oppslag. Utenfor hjembyen er det enda vanskeligere. Med mindre du er en ny Elvis Presley. Det er det få band som er, fra første trommevirvel.

Kulturredaksjonene renner over av tips og pressemeldinger. Band kan nå og da få et lite oppslag, gjerne på ”den lokale kvoten”. Når journalister skal gi tips er gjennomgangsmelodien at band må satse strukturert og målrettet på å bygge relasjoner til utvalgte personer i redaksjonene. Det er gjerne ikke dette utøverne har mest lyst til å gjøre (øl og øving står gjerne høyere oppe på lista). I tillegg holder det ikke å satse på en avis eller ett medium. Man vil nå ut, til andre byer – kanskje helt til hovedstaden – der det er enda flere om benet, og hvor ”den lokale kvoten” er til hinder hvis den finnes.

Det er lettere for plateselskaper osv. som skal fronte mange utgivelser og mange band. De må prioritere å pleie media. Dessuten har de hele tiden nye plater slik at de alltid har en grunn til å holde kontakten med sine kontakter i redaksjonene.

Det siste året har jeg blitt stadig påminnet et annet fenomen: Du kan hyre selskaper til å ”plante” dine saker i media. Det er typisk journalister som jobber i disse selskapene. De skriver ideer til artikler og nye vinklinger på saker, som redaksjonene kan vurdere. Jeg har faktisk også vært borti at slike selskaper omtrent skriver forslag til artikler som media tar inn.

Media selv; deskene, redaksjonene og journalistene vil alltid påstå at de har integritet og aldri tar inn saker eller ideer uforedlet. Men i virkeligheten er ressurssituasjonen i redaksjonene presset, og journalister har dårlig tid. Å bruke tilrettelagte innspill fra slike informanter og hjelpere kan derfor gi raske og lite ressurskrevende oppslag. De ansatte i mediebyråene har ofte selv bakgrunn som journalister. De vet hva journalistene trenger, og de har sine kontaktnett i redaksjonene og blant journalistene. Gambit er ett av mange eksempler på slike mediebyråer.

Det er ikke tilfeldig hvem som kan bruke slike mediebyråer. De mest ressurssterke kan kjøpe seg oppslag i media. En ting er et rockeband. Det blir mye mer skummelt når sterke pressgrupper i samfunnet har ansatte lobbyister som jobber mot politikere og beslutningstakere, og samtidig kan betale for støtte i ”opinionen”.

Gitt den verden vi lever i blir vel ingen overrasket over at slikt skjer. Men det er grunn til å være bevisst det man leser, og hvilke vinklinger som velges.

Når det gjelder rockebandet, kommer man et stykke med å prøve å være utradisjonell i form eller innhold i presseskrivet. Eller å ta en øl med ”journalisten” i Natt og Dag eller Adresseavisen. Det er imidlertid lite klokt å sitte på rumpa og vente på at journalistene skal komme til seg. Om du ikke har vist at du er den nye Elvis.

(Eller lager din egen fanzine.)

You may also donate money directly to the Norwegian TUR bank account 8601.06.50285