Julegave til Storås?

I desember hvert år deler Kultur- og kirkedepartementet ut julegaver. Penger fra ikke benyttede disposisjonsmidler eller ikke gjennomførte tiltak deles ut til ulike formål. Det søkes ikke om slike midler; departementet deler ut etter behov de er kjent med. Dette kan være fra noen titusener til noen hundretusener.

Kanskje departementet i år skal gjøre noe så uvanlig som å gi en julegave til rocken? For eksempel Storåsfestivalen?

Kulturdepartementets vurdering av knutepunktinstitusjoner

I forbindelse med at jeg tidlig i høst skrev en artikkel for TUR Fanzine om valget av knutepunktfestival for rock (publisert først 25.11), stilte jeg fem spørsmål til Kultur- og kirkedepartementet (KKD).

I e-post av 17. september svarer seniorrådgiver Dag Colle på vegne av departementet. (Det kan nevnes at kapittel 323 henviser til statsbudsjettets kapittel med tilskudd til musikkformål.)

1. Gir departementet tilskudd til tiltak / organisasjoner / institusjoner under kapittel 323 som har organisasjonsformene aksjeselskap, delt ansvar eller ans? Hvilke tiltak er eventuelt dette?

KKDs svar: Så langt vi har kunnet sjekke med den tid vi har til rådighet, er det ingen tiltak under kap. 323 som har de nevnte organisasjonsformene.

2. Dersom det gis tilskudd til de nevnte organisasjonsformer under kapittel 323, stiller departementet krav i forhold til utdeling av utbytte / uttak til eierne, for eksempel restriksjoner på faktisk uttak eller restriksjoner i vedtekter? Gjelder eventuelle slike krav kun for det / de regnskapsår det gis tilskudd?

KKDs svar: Spørsmålet faller bort som følge av svaret på spørsmål 1.

3. Er organisasjonsform et vurderingskriterium når departementet fremmer forslag om tilskudd til nye og eksisterende tiltak under kapittel 323?

KKDs svar: Det stilles ikke krav om en bestemt organisasjonsform. Men det kreves at tiltaket har et ”styre” med ryddighet i administrasjon og økonomisk forvaltning.

4. Er økonomisk situasjon et vurderingskriterium når departementet fremmer forsalg om tilskudd til nye og eksisterende tiltak under kapittel 323?

KKDs svar: Ordnet økonomi har betydning i vurderingene. Departementet gir ikke støtte til gjeldssanering.

5. Har vektleggingen av organisasjonsform og økonomisk situasjon ved vurdering av tiltak endret seg de siste to årene i forhold til tidligere praksis?

KKDs svar: Vurderingene har ikke endret seg de siste par årene, men departementet vurderer presiseringer mht. kriteriene for knutepunktoppdrag, se høringsbrev lagt ut på regjeringen.no.

Høringsbrev med forslag til presisering av kriterier for knutepunktoppdrag finnes i disse linkene, publisert 24.08.2007:

Forslag til presisering av kriterier for knutepunktoppdrag

Knutepunktoppdrag – notat til høringsuttalelse

Det framgår ikke av dokumentene hvordan departementet vil forholde seg til problemstillinger knyttet til organisasjonsform, økonomiske resultater og utbytte til eierne. Imidlertid er kravene til knutepunktinstitusjoner konkretisert. Bl.a. vil det bli stilt krav om at en ny knutepunktfestival må ha publikumsrettede tiltak gjennom året, et kompetansesenter for regionalt kulturliv og være kunstnerisk ledende innenfor sin sjanger. Dette vil selvsagt ha betydning for oppbygning av organisasjonen. Storåsfestivalen kan sannsynligvis sies minst å tilfredsstille det første kriteriet allerede, gjennom samarbeidet med Storås Utested.

Evalueringen av festivalene er foreslått å bli hvert femte år. Det er også foreslått en nedtrappingsplan over to år for tilskudd til festivaler som fjernes fra ordningen. Det gjenstår å se om departementet i fremtiden vil bli tøffere i sine vurderinger enn historien viser.

På telefon 26.11 sier Dag Colle i KKD at høringsrunden er avsluttet, og at departementet har utarbeidet et forslag til Stortingsmelding om saken som nå er ute til forelegg for andre departementer.

Det kan legges til at Norsk kulturråd, ved leder for musikk Sjur Færøvig, ikke har svart på mine spørsmål i tilknytning til denne artikkelen. Dette innebærer forøvrig et brudd på reglene i forvaltningsloven.

Ingen ny knutepunktfestival!

Dagens knutepunktfestivaler

Knutepunktstatus betyr det at staten og regionen (fylke og kommune) deler regningen for det faste driftstilskuddet til knutepunktinstitusjonene. Lenge var antallet knutepunktfestivaler lavt. Så sent som i 2004 var det kun fire:

Festspillene i Bergen (Bergen)
Festspillene i Nord-Norge (Harstad)
Molde International Jazz Festival (Molde)
Olavsfestdagene (Trondheim)

Med forslaget til statsbudsjett for 2008, framlagt i oktober 2007, har lista blitt komplettert med:

Førde Internasjonale Folkemusikkfestival (Førde)
Ultima Oslo Contemporary Music Festival (Oslo)
Festspillene i Elverum (Elverum)
Mela (flerkulturell festival i Oslo med hovedvekt på pakistansk kultur)
Notodden Bluesfestival (Notodden)

Disse festivalene har flere likhetstrekk som er interessante, bl.a.:

1. De er selveiende foreninger eller stiftelser.
2. Deres aktivitet har et meget begrenset kommersielt potensial. De er avhengig av støtte for å kunne drive. Notodden Bluesfestival, Moldejazz og til dels Olavsfestdagene, med betydelige innslag av rock/pop, kan være i grenseland.

Tiltak som får fast driftstilskudd fra Kultur- og kirkedepartementet, iallfall på ”kulturfeltet”, er uten unntak stiftelser, foreninger, aksjeselskaper eid av det offentlige eller aksjeselskaper eid av ideelle organisasjoner. Organisasjonenes formål er å gi et kulturelt tilbud på høyt kunstnerisk nivå; ikke økonomisk berikelse av eiere eller drivere. Eventuelle overskudd skal sprøytes tilbake i driften. Hovedprinsippet for kulturpolitikken har vært å støtte tiltak av høyt kunstnerisk kvalitet som markedet alene ikke kan realisere og tilby til brede lag av befolkningen.

Knutepunktfestival for rock

I statsbudsjettet for 2008 er det satt av 1,565 mill. kroner til en knutepunktfestival for rock. For festivalen som blir valgt betyr dette et årlig tilskudd på 2,6 mill. kroner, siden staten yter 60% av tilskuddet og regionen yter 40%.

Storåsfestivalen, Øyafestivalen, Bylarm og Quartfestivalen har søkt om knutepunktstatus. I tillegg har kulturminister Trond Giske uttalt at det er naturlig å vurdere også den nystartede Hovefestivalen. Ultimo november 2007 er det fortsatt ikke offentliggjort hvilken rockefestival som blir valgt. Men Kultur- og kirkedepartementet har nå hatt møter med alle rockekandidatene. Det må forventes at en avgjørelse snart er klar.

Kandidatene til knutepunktstatus innen rock skiller seg imidlertid klart fra de andre knutepunktinstitusjonene:

1. De er privat eide aksjeselskaper.
2. Målet er å gi investorene avkastning på sine investeringer.

[Bylarm og Quartfestivalen er stiftelser, og er dermed unntak fra karakteristikken ovenfor. Avsløringer knyttet til Quartfestivalens organisering for få år siden viste imidlertid at vesentlige inntekter var lagt til tilknyttede aksjeselskaper, slik at private eiere likevel hadde anledning til å ta ut utbytte fra festivaldriften. Når det gjelder Bylarm er jeg usikker på hvor nært driften har vært knyttet opp mot Bureau Storm DA, eid 50/50 av Erlend Mogård-Larsen og Øystein Ronander. Uansett skiller Bylarm seg fra de andre kandidatene også i sitt vesen (omreisende, delvis delegatbasert osv).]

Festivalene er startet opp som aksjeselskaper fordi gründerne / investorene anser at det er mulig å tjene penger på rockefestivaler. Selvsagt kan gründerne også ha andre mål; Sveinung Sundli ønsker helt sikkert å gjøre noe positivt på Storås. Men hadde det ikke vært økonomisk fundament for en slik festival hadde han aldri startet opp. Driften av festivalene viser også at det er fullt mulig å drive festivalene bedriftsøkonomisk lønnsomt.

Vi kan se på regnskapstall for et par av kandidatene for å vise dette:

Konsernet Øyafestivalen:

Eiere:

Storåsfestivalen:

Eiere:

Hvorfor skal Hovefestivalen motta statstilskudd for å drive industri i underholdningsbransjen? Det er i teorien ingen forskjell på f.eks. Swix og Hovefestivalen. Investorer ønsker å tjene penger. Noen satser på å selge skistaver og skismøring, andre på å tilby store, utenlandske artister. Er det noen grunn til at staten skal forskjellsbehandle kapital investert i salg av kommersiell musikk og salg av skistaver og skismøring?

Det samme gjelder Øyafestivalen: De satser i større grad enn Hove på norske nisjeartister, men resultatene fra tidligere driftsår viser at festivalen ikke trenger støtte for å drive aksjeselskapet sitt med overskudd. Eierne har tatt ut millionbeløp i utbytte. Hvorfor skal staten dele ut befolkningens skattepenger til eierne av en slik melkeku, slik at de kan ta ut enda mer i utbytte?

Storås prøver å skille seg fra Hove og Øya ved å profilere seg som sponsorfri. Dette vil selvsagt ha betydning for potensiell inntjening, med mindre no logo medfører større besøk. Programmessig er Storås godt på vei til å skape seg en særegen profil like sterk som Øyas. Slik sett kan Storås i noens øyne være et bedre valg enn Øya og Hove. Men også her; hvorfor skal staten sende tilskudd rett i lomma på eierne Sveinung Sundli og Erlend Mogård-Larsen? Staten kan i stedet gi støtten til andre, som pløyer hele overskuddet tilbake til driften.

Galt å tjene penger?

Valget av organisasjonsform impliserer at eierne har som mål å tjene penger på driften av festivalen. Det er det ingenting galt i. Tvert i mot er det flott at disse festivalene tjener penger. Næringslivet er basert på det prinsippet.

Det er også flott at det offentlige kan gi næringsstøtte i oppstarten, for å sikre etableringer. Dette gjelder særlig for Storåsfestivalen, som er etablert i en liten utkantkommune.

Å bruke knappe kulturmidler, våre skattepenger, på å fylle lommene til investorer, vil imidlertid være en endring av hovedprinsippet i norsk kulturpolitikk. En trist utvikling, hvor staten på nok et felt sørger for å belønne kapitalkreftene på bekostning av idealisme og mangfold. Markedet sørger for å gi oss kommersielle tilbud. Staten bør konsentrere seg om å supplere med tilbud som markedet ikke vil realisere.

Å velge en knutepunktfestival fra rockeområdet vil innebære et klart brudd med tidligere tilskuddspraksis fra departementet.

Det har blitt hevdet på TURs forum at det offentlige kan kutte fremtidig støtte dersom tilskuddsmottaker tar ut utbytte. Dette ikke et reelt argument, siden aksjeselskapene kan brukes som bankbøker; eierne kan vente med å ta ut utbytte.

Hvorfor må en rockefestival få knutepunktstatus?

Hvorfor er det så viktig at en rockefestival får knutepunktstatus? Det blir fra mange hold (Norsk Rockforbund, Musikernes Fellesorganisasjon m.fl.) hevdet at knutepunktstatus er viktig for å heve statusen / gi anerkjennelse til rock og pop, og å oppnå likebehandling.

Disse argumentene er uforståelige: Rock og pop er de mest populære musikksjangrene i landet. Hvorfor skal disse sjangrene ha noen mindreverdighetskomplekser? Er ikke publikums anerkjennelse den viktigste anerkjennelsen? Den rødgrønne regjeringens vesentlige løft av tilskuddene til rock og pop generelt viser også at myndighetene ser sjangerens verdi. Likebehandling kan jo like gjerne tilsi at andre bevilgninger til rock og pop økes. Er det ikke viktigere å øke støtten til daglig konsertdrift generelt, enn at en festival, som allerede bør klare seg økonomisk på egen hånd, skal få større overføringer?

Evaluering hvert fjerde år

Kultur- og kirkeminister Trond Giske har uttalt at knutepunktinstitusjonene vil bli evaluert hvert fjerde år, slik at det ikke skal være automatikk i at festivaler forblir i knutepunktordningen. All erfaring tilsier at dette er tomme ord. Ingen større institusjoner på kulturområdet har blitt fratatt statsstøtten tidligere. Nordland Teater blir av og til trukket fram; de avlyste alle forestillinger ett år i forrige århundre, for å redusere kostnadene og bruke statsstøttne til å få orden på økonomien. Da ble støtten fra departementet revurdert. Lar knutepunktfestivalene et par band spille, beholder de støtten. Det blir spennende å se hva departementet gjør når Øyafestivalen fortsetter å bygge opp egenkapitalen, slik at de i fremtiden kan ta ut gigantiske utbytter. Er det her statsråden skal straffe festivaler som går for godt økonomisk ved å trekke støtten?

Ingen ny knutepunktinstitusjon

Kulturminister Trond Giske: Ikke endre hovedprinsippet for kulturpolitikken på en knutepunktfestivals alter. Øk heller støtten til det daglige konserttilbudet til norske klubber!

Og hvis det ikke er noen vei tilbake: Øyafestivalen ligger midt i Oslo med et publikumsgrunnlag som garanterer overskudd uavhengig av (et oppskrytt) program. Hove og Quart er hyperkommersielle. Velg da heller Storås, som ikke har noe stort publikumsgrunnlag utenfor portene og som har musikalsk og atmosfæremessig særpreg (Norge er jo kjent for å være annerledes), eller Bylarm.